Kjære kroppen min

Kjære kroppen min

11. november 2011 hadde jeg 1000 km igjen til Sørpolen. 1000 km. 24 minus. 214 og 11 bak Amundsen. Det første er kilometer, det siste dager. Jeg listet meg videre, krysset fingrene, holdt pusten, og ba om at kroppen måtte holde.

Kjære kroppen min, vær så snill

Kan du ikke holde ut 100 mil til?

 

Resten av ruta er 100 mil lang.

Men vær så snill, jeg lover

Dette blir siste gang

 

Du fikk meske deg med sauser til du vraltet rundt som grisen.

Men i stedet for paradiset

Ble du møtt med Rossisen.

 

Achillesen er hoven, og jeg har vondt i begge knær.

Men vær så snill kroppen

Ikke svikt meg her.

 

Du skal få alt du vil, hvis du holder ut nå.

Karbad og potetgull og vin fra Bordeaux.

 

Aldri mer et vondt ord om Costa del Sol.

Men først, vær så snill, en liten Sørpol.

 

Jeg vet du tenker akkurat som meg

Men jeg har saumfart kartet

Det er bare èn vei.

 

Kjære gamle kroppen, vær så snill.

Det eneste jeg ber om

Er 100 mil til.

Del med andre