Kjære kroppen min
11. november 2011 hadde jeg 1000 km igjen til Sørpolen. 1000 km. 24 minus. 214 og 11 bak Amundsen. Det første er kilometer, det siste dager. Jeg listet meg videre, krysset fingrene, holdt pusten, og ba om at kroppen måtte holde.
Kjære kroppen min, vær så snill
Kan du ikke holde ut 100 mil til?
Resten av ruta er 100 mil lang.
Men vær så snill, jeg lover
Dette blir siste gang
Du fikk meske deg med sauser til du vraltet rundt som grisen.
Men i stedet for paradiset
Ble du møtt med Rossisen.
Achillesen er hoven, og jeg har vondt i begge knær.
Men vær så snill kroppen
Ikke svikt meg her.
Du skal få alt du vil, hvis du holder ut nå.
Karbad og potetgull og vin fra Bordeaux.
Aldri mer et vondt ord om Costa del Sol.
Men først, vær så snill, en liten Sørpol.
Jeg vet du tenker akkurat som meg
Men jeg har saumfart kartet
Det er bare èn vei.
Kjære gamle kroppen, vær så snill.
Det eneste jeg ber om
Er 100 mil til.